Reisebrev fra de to første kampene i årets sesong
Av: Olav Brennemo
Forest sin nitriste 17/18-sesong føltes som en mannsalder unna da jeg stod å ventet på å bli plukket opp av Jens Orderdalen tidlig fredag morgen for avreise til Oslo Lufthavn Gardermoen. Presist og som avtalt kom Jens å plukket meg opp på Shell Rosenhoff, langs veien plukket vi også opp Geir Andersen på Trosterud, han stod ivrig og trippa med trillekoffert og energidrikk i neven og var mer en klar for tur til England. Vel framme på Gardermoen fikk vi sjekka inn og passert sikkerhetskontroll og passkontroll uten større problemer. Etterhvert i avgangshallen dukket også Sunil Shelley opp, han var siste del av firkløveret. Noen koset seg med Fireball og Vikingfjord Lime før avreise mens andre tok en Pepsi Max. Flyreisen over til London Stansted gikk knirkefritt, derfra tok vi Stansted Express inn til London. Toget til Bristol gikk fra Paddington Station noen timer senere så vi satte oss ned i sola utenfor en lokal pub for å spise lunsj. Lunsjen var ikke noe å skrive hjem om, men ølen smakte fortreffelig. Vi kjøpte også med oss noen forfriskninger sånn at vi ikke skulle lide noen tørste under togturen til Bristol. Ved ankomst Bristol fant vi raskt fram til Hilton-hotellet vi hadde booket. Men andre tok seg en “liten” høneblund valgte noen å utforske hva havnebyen Bristol hadde å by på. Undertegnede og Jens spaserte langs kanalen og fant en passelig hipp restaurant der vi fikk oss en skikkelig saftig burger og øl. Samtidig hadde også den gamle ringreven Roar Guvaag ankommet byen. Ryktene gikk at han og Geir Arne Andersen skulle gjøre opp hvem som var best i bordtennis den kvelde. Mens Roar og Geir jaktet bordtennisbord satt jeg og Jens langs kanalen og drakk noen i overkant sterke drinker. Etter en stund møtte vi de to svette bordtenniskjempene, den ene gliste fra øre til øre (Roar) mens den andre var litt mutt og frustrert (Geir). Men de to toppidrettsutøverne fikk vasket seg fant jeg og Jens en pub vi kunne slappe av på i mellomtiden. Senere denne kvelden skulle vi på alternativ 80`s music bar i Bristol. Senere møtte vi igjen Roar og Geir, og til tonene av bla. The Smiths, Prince og Duran Duran skylte vi ned pints og cocktails på høykant. God natt.
Lørdag og kampdag. Kl.10.00 sto jeg opp for å få mest mulig ut av dagen, mens Jens purka og sov gikk jeg ut i solskinnet for å se Bristols største turistattraksjon, Clifton Suspension Bridge. Dette var et godt stykke unna hotellet så jeg tastet inn på Google Maps og tok beina fatt. Gåturen opp til broen var veldig flott, gjennom Bristol sentrum, et par parker og til slutt gjennom denne veldig flotte bydelen Clifton som ligger over Bristol. Ved utkikkspostene til broen ble jeg stående lenge å nyte utsikten med en iskrem i hånda. Tok også turen over broen, jeg kan garantere sug i magen om man kikker ned! På tilbaketuren til hotellet hadde jeg en pause på en koselig liten thai-restaurant der jeg fikk fylt opp lagrene. Fremme på hotellet lå Jens fortsatt i senga, klokka tikka nærmere kampstart og han fikk fart på seg. I mellomtiden ringte jeg Joan og avtalte nærmere hvor vi skulle møtes og få overrakt billetter. Etter mye om og men fikk vi endelig tak i en taxi og satte snuten mot Ashton Gate der vi skulle møte Joan og de andre. Ved inngangen til borteseksjonen møtte vi Geir, Sunil og Roar, samt Odd Løvset og en kompis av han. Med 3000 bortesupportere var det meget god stemning før kamp. Supporterne var veldig positive og man merket at det var en god spenning i luften. Mye allsang og galskap i gangene før kamp. Vi kom oss ganske raskt ned på jorda igjen etter tidlig mål for Bristol. “Here we go again”, tenkte nok mange. Første omgang var ganske så laber for vår del. Andre omgang startet med pur lykkerus da Myrphy stanget inn 1-1,og utover andre omgang viste Forest ganske bra takter og skapte noen gode sjanser. Da dommeren blåste av kampen og det stod 1-1 var vel de fleste Forestsupporterne litt skuffa, men etter nærmere ettertanke var resultatet godkjent med tanke på omstendighetene. Den lange gåturen tilbake til sentrum ble gjort i strålende solskinn med pitstop for påfyll av cider underveis. Undertegnede samt Jens og Roar gikk på Nando`s for å innta et bedre måltid siden vi var skrubbsultne. Sunil og Gary valgte å besøke noen av Bristol sine bettingselskaper for å prøve lykken. Senere på kvelden ble det besøkt noen barer for inntak av flytende føde før vi tok til takke med natt-mat og senga.
Søndag og avreise til Nottingham. Reisefølge på fire var mer eller mindre i god form da vi møttes på togstasjonen i Bristol for avreise kl.11.30. Da vi ankom Birmingham for bytte av tog fant vi ut av toget som skulle ta oss videre til Nottingham var innstilt, en ansatt sa at vi kunne ta et annet tog som gikk to timer senere på samme billett. Ja ja, tenkte vi og satte oss ned på nærmeste pub. Tiden gikk fort og før vi viste ordet av det var vi på toget på god vei til Nottingham. Fremme i Nottingham fikk vi sjekket inn på våre respektive hotell, jeg, Jens og Odd som kom senere fra London bodde på Best Western City Center, mens Sunil og Geir bodde på Ibis. Jens og jeg kjente det rumle i magen og bestemte oss for å finne noe mat, valget falt på den utsøkte thai-restauranten Zaap-Thai. Denne er billig og meget god, anbefales på det varmeste. Senere denne kvelden ble det besøkt litt ymse barer og puber, samt litt bordtennis. Kvelden ble avsluttet med øl og pizza i Lace Market.
Mandag. Jeg våknet opp med rusten hals og litt feber denne dagen og tenkte at nå kom influensaen på besøk. Men noen gode timer i senga samt en bedre middag på Nando`s gjorde formen mye bedre. Vi hadde avtalt å møtes på Shooters Sportsbar for å se Hull-Villa og ta noen øl. Her dukket også Nord-Trønderen Tor Inge Sandnes opp, han var i byen for å spille poker og se Forest-West Brom. Utover kvelden beveget vi oss en tur for en drink og øl på Bodega Social Club før noen av oss endte opp på den legendariske og erke-britiske puben “Coach & Horses” i sentrum. Her drakk vi duggfriske øl, hørte på Motown soul og fordøyde mange artige inntrykk. Om du vil oppleve en skikkelig drøy kveld ute på byen er dette stedet å oppsøke. En god latter garanteres!
Tirsdag og kampdag. Igjen kom jeg meg opp i rimelig og spaserte meg en tur bort til City Ground for å sjekke ut den nye supporterbutikken. Utvendig så den meget pen ut men innvendig var det et labert utvalg. De manglet størrelse M og L i de nye hjemmedraktene og hadde nesten ingenting av de nye treningsklærne. Jeg kjøpte meg retrodrakten fra 1989 og var egentlig ganske fornøyd med den. På turen tilbake til byen gikk jeg langs kanalen, har satt lokale og fisket og noen tøffet sakte forbi i kanalbåtene sine. I byen fikk jeg, Jens og Geir oss en solid burger på herlige Five Guys før vi slappet av litt og gjorde oss klar for avreise til City Ground og besøk på pub. I samlet flokk tok vi taxi til The Embankment som ligger like før Trent Bridge, en hyggelig pub med stor uteservering, noe som passet bra i varmen. Etter noen pints trasket vi spente inn på City Ground, alle utenom Tor Inge skulle sitte på A-Block. Herlige stemning på City Ground denne kvelden! Kampen kjenner jo de fleste til siden den ble vist på tv, men skal innrømme at det var en kalddusj å få 1-1 på slutten der, føler vi skulle fortjent bedre. Etter kampslutt fikk vi oss en trøstepils på legendariske Hubble før vi tok en taxi inn til byen. Her ble det kveldsmat på Taco Bell før vi dro tilbake til hotellet og hvilte med David Attenborough (på tv vel og merke).
Onsdag og hjemreise. Geir, Odd og Tor Inge skulle hjem via London, mens jeg, Jens og Sunil skulle dra fra Manchester. En rolig og fin togtur opp til Manchester, der hadde vi god tid til shopping og restaurantbesøk før vi hadde seint fly hjem til Oslo. Flyet ble noe forsinket og det var lang kø og meget dårlig logistikk da vi ankom Gardermoen. Etter mye om og men kom vi oss på shuttlebuss til parkeringen og Jens fikk fraktet oss helskinnet og trygt hjem i sin svarte Golf.
Takk for turen! Gleder meg alt til neste tur.
COYR!
Mvh Olav Brennemo