En rød optimisme blåser gjennom byen. Skal denne sesongen ende med at vi igjen entrer det gode selskap, for første gang siden forrige årtusen?
Av: Svein Ove Vatna
Det er nemlig lov å håpe. Et gnistrende overgangsmarked, salget av sesongkort bikket 20 000 før kalenderen viste august og en Aitor Karanka som har jobbet systematisk gjennom hele sommeren.
For å ta sommerkjøpene først: Portugiseren Joao Carvallho fra Benfica. Forest har aldri betalt mer for en spiller. Det er kanskje gambling på høyt nivå og med slike investeringer vet Karanka at sjansen for at han ryker på hodet ut portene er stor dersom skogvokterne ikke ender sesongen blant topp seks.
Så hvordan kommer vi da til å se ut i år? La oss ta et overblikk over troppen. Karanka kommer garantert til å sverge mye til 4-2-3-1. Bakerst er vi kraftig forbedret fra fjoråret med den rumenske kjempe Costel Pantillimon (2,03 meter), og nå også med erfarne Luke Steele, 33-åringen fra Bristol City , som andrekeeper. Det er selvfølgelig synd på unge Paul Smith, som absolutt ikke har gjort seg bort, men som likevel blir for lett på dette nivået. Forsvaret er kanskje ikke den lagdelen hvor vi har styrket oss mest, men signeringen av Michael Dawson, som faktisk var i Englands tropp i VM for åtte år siden, kommer til å bli en betydelig ressurs. Han kan fort bli en lederskikkelse både på og utenfor banen – noe som jo har vært mangelvare på City Ground i flere tiår. Men med signeringen av Michael Hefele og Sam Byram på tampen er det dobbel dekning på alle plasser. Hvis vi flytter oss fremover på banen, må midten være blant Championships skarpeste, både defensivt og offensivt. Sist sesong tapte vi mange poeng fordi midtbanen var befolket av fjærlette spillere. Det skjer ikke i år. Det kan også virke som Guedioura har fått ein ny vår og vil kunne bli ein nøkkel spiller sammen med Coldback og Watson i den defansive delen. Offansivt har vi fått inn portugiserne Dias/Gonçalve/ Carvallho som kommer til å trenge litt tid til å venne seg til Championship men har potensiale utover Championship. Spissplassen ser også langt hvassere ut med signeringen av den 30 år gamle Bournemouth-spilleren Lewis Grabban. Hillal Soudani fra Algerie, som kommer fra fem år i Dinamo Zagreb, er et mer ubeskrevet blad, men har levert varene i Kroatia. Vi blir nok en tanke sårbare dersom Grabban skulle bli skadet, for både Ben Brereton og Daryl Murphy slet med å score jevnt og trutt i 2017/2018. Personlig tror jeg imidlertid vi har flere midtbanespillere som kan levere mer enn ti mål i kommende sesong.
Utfordringen blir å få spille til å sette seg med så mange nye fjes. Det har også dei tre første kampene gitt signaler om.
Ellers; Jeg tror vi får se lite til lovende Ryan Yates, som i tur og orden har vært leid ut til Barrow, Shrewsbury Town, Notts County og Scunthorpe de siste sesongene, men har imponert såpass i treningskampene at han får prøvd seg i ligacupen. Han bør kanskje sendes på enda et lån. Yates er, etter min mening, sammen med Arvin Appiah, de to hvasseste av ungguttene. Glem heller ikke allerede nevnte Brereton. Et låneopphold kan være løsningen for alle tre. Jordan Garbriel, David Preston og Viril Gomis har også fått prøve seg i oppkjøringen. La oss håpe at unggutta blomstrer om det så blir i ei styrket trenings gruppe eller på kortere lån.
Av egenproduserte spillere kan Matty Cash fort få en god sesong og det blir særdeles interessant å se hvem som danner stopperpar. Jeg krysser fingrene for at Joe Worall, som har kontrakt til 2020, ikke blir skjøvet helt ut i kulden av Karanka.
Det som er litt uvanlig sammenlignet med tidligere sesonger er at vi ikke har solgt unna stjernespillere i ferien, selv om amerikaneren Lichaj kan komme til å bli savnet. At vi stiller til sesong start uten skader føles uvirkelig.
Kort oppsummert har Forest har hentet inn elleve spillere, tolv viss vi får Byram – og det virker faktisk som om det er en tanke bak alle. Får vi inn den tidligere Leeds-unggutten Steve Byram fra West Ham på tampen, så kan vi stille med et lag bestående utelukkende av nye signeringer.
Forest må komme godt ut av startblokkene i år, og det blir helt avgjørende at Ben Watson hever seg et hakk fra sommerens treningskamper. Det ligger også et spenningsmoment i om vår portugisiske angrepstrio faktisk har tekniske ferdigheter langt over det som er vanlig for Championship. Magefølelsen sier at Karanka har handlet disse med tanke på Premier Leauge 2019/2020.
La oss også håpe at Joao Carvahlo blir vår nummer 10, som vi har ventet på i evigheter. Og at Grabban evner å bøtte inn 20 pluss i løpet av en sesong. Det er i hvert fall lov å håpe. Pantilimon er likevel kanskje det viktigste kjøpet for et Forest med ambisjoner om opprykk. En levende vegg som kanskje henter 15 poeng alene. 31-åringen har en pen CV, men har slitt mye benk i karrieren. La oss håpe at han er mannen som bidrar til at fotballen kommer hjem til City Ground i mai neste år.
PS: Championship 2018/19 vil bli åpnere enn noen gang. Og det blir nesten umulig å spå utfallet i år. Men mine tips vil bli: Stoke, Middlesbrough, Norwich, West Brom, Nottingham Forest og Blackburn på de seks øverste plassene. Rotterham/Ipswich/Hull/Bolton er lag som trolig vil kjempe for eksistensen.
Ønsker alle ein strålande og neglebitande sesong
Med skogvokter helsing
Svein Ove Vatna