Foran fra venstre: Zen Nasir, Kristian Guntvedt, Peder Gulbrandsen, Peder Gulbrandsen, Mathias Brateng, Jonas Vollstad Hansen og Aleksander Rognstad.
Ikke på bildet: Steve Smith
Oppsummering av supportercupen 2022
Endelig supportercup!! Tre år siden sist vi kunne møtes for å spille med den flotte røde drakta, og i år, ekstra stolte. I år var supportercupen tilbake på Hundsund kunstress på Snaøya, der arrangementet har vært tidligere. Sola skinte og Forest er tilbake i Premier League, og vi skulle spille fotball med Forestdrakt, hva kan vel være bedre?
Det var en slagkraftig tropp som spillende manager Egill hadde brukt de tre siste årene på å samle sammen. En god blanding av ungt og gammelt, der Egill og Vegard var med å trekke snittet betraktelig opp. Unggutta Jonas, Alexander og Mathias hadde Vegard tatt med seg fra Gjøvik, mens den andre gjengen med unggutter med Sebastian, Wael og Zen bodde i Oslo. Magnus Rostille som har mange supportercupen bak seg, reiste helt fra de dype skoger for å delta. Kortest reisevei hadde Steve Smith som bodde på Fornebu. Dessverre måtte han gå etter kamp 2 for å delta i et bryllup. Kristian, Peder, Helge og Håvard bodde i Oslo-området, mens Egill hadde tatt flyet fra Ålesund dagen i forveien. Før første kamp ble alle spillerne minnet om at det var 23 år siden Forest var i Premier League, og det var også 23 år siden vi vant supportercupen. Da var lista lagt.
Første kamp kl 9.00 mot Ipswich ble en tøff start. Manager Egill burde ha sjekket at Ipswich var det laget som vant supportercupen for tre år siden. Og det var tydelig at de hadde «the tractor boys» hadde brukt de tre årene på å spise kraftfor og trene. Steve Smith i mål hadde en kjempekamp og hadde det ikke vært for han, hadde vi tapt mye mer. Det ble 0-3 tap, som viste seg i ettertid, ikke var så ille. Ipswich knuste de andre lagene i sin gruppe mye mer og gikk helt til topps i turnering.
I andre kamp mot Wolverhampton hadde vi våknet. Med noe dårligere motstand var det endelig mulig å spille ball i laget. Vi var mange spillere som måtte bli kjent og det fikk vi mulighet til i denne kampen. Kampen endte med seier 3-2 etter mål av Zen, Jonas og Håvard. Målene i mot var av den billige sorten. Manager Egill tapte en hodeduell på en corner, der det viste seg at spenst ikke var blitt trent på siden sist det var supportercup.
Før siste kamp mot Leeds 2var utgangspunktet klart. Med seier var vi videre, tap så var vi ute. Det ble en intens og frustrerende kamp mot et Leedslag der Egill og Vegard hadde vært med å trekke snittalderen ned… Det lå bakpå og hadde en unggutt fremme som de håpet kunne gjøre noe med ballen. Det gjorde han en gang, og fikk den skåringen de trengte. Selv om vi merket at vi ble mer og mer samspilte, så lå Leeds tilbake med alle mann og forsvarte seg. Vi hadde sjanse på sjanse uten å klare å få ballen i mål. Utrolig frustrerende ble det et 0-1 tap og hodet ut av supportercupen. Hvertfall trodde vi det. Oppsettet av supportercupen var slik at halvparten av puljene spilte før kl 12 og resten spilte mellom 12 og 15. Sluttspillet begynte kl 15.30 og 16.00. Det var også slik at den beste treeren skulle kom videre. Egill fikk en tlf kl 15.55 om at vi skulle spille kamp om fem minutter, noe som betydde at vi faktisk gikk videre. Det var litt irriterende å vite ettersom vi hadde et bra lag og bedre og bedre samspill utover kampene. Men at vi måtte vente 3-4 timer før vi fikk avgjørelsen, var ganske håpløst. Det ble heller å nyte sola i Oslo og lade opp til bankett på kvelden.